En fersk artikkel fra avisa Dagen nå i Juni!
– Kjersti var et melkeglass fra Hamar og jeg et ølglass fra byen, smiler Erik. Nå er det Jesus som fyller dem og gir dem inspirasjon. Misjonærfamilien Tronrud er sendt ut fra Levende Ord, og er på Filippinene på sitt femte år.
MANILA, FILIPPINENE:
Smil og kvikke kommentarer sitter løst hos Kjersti. Hun ler når hun forteller om gartneren som en dag kom hjem til dem, helt fortvilet.
– Han pleier å komme til oss en gang i uken for å stelle i hagen. Denne gangen kom han fordi han trengte å låne penger. Sønnen hans hadde plutselig fått et alvorlig illebefinnende og måtte i all hast fraktes til sykehuset. Problemet var bare at familien ikke hadde penger, og uten får man ofte ikke behandling på Filippinene. Han snakker ikke godt engelsk, så vi kommuniserte sammen best vi kunne. Jeg ga ham noen penger og sa at han skulle dra til sønnen på sykehuset, og at vi på vår side skulle be om at sønnen skulle bli frisk.
– Noen dager senere kom han gledestrålende tilbake, selv om tårene etter hvert sto i øynene på ham. Han hadde gjort som vi sa, fortalte han, han hadde dratt tilbake til sønnen og bedt om at Gud skulle redde livet hans, og et mirakel skjedde. Sønnen ble frisk, og som et resultat hadde han nå tatt i mot Jesus, og det hadde kona også. Ikke drakk og røkte han mer heller. Livet var forandret.
Mennesker får hjelp.
Ikke særlig høytidlig, misforståelsen blir ledd av, men resultatet fryder de seg over: Mennesker fikk hjelp. Og går du i kjølvannet av Kjersti og Erik en tid er det nettopp det du finner – mennesker som får hjelp og får livene sine forandret. Men det er ingen av dem som slår seg på brystet av den grunn. Hun er likefrem, glad og trives best i dongeri. Han er høy, mørk og full av tatoveringer, men det klarblå blikket er mykt.
– Ja, kan vi så kan alle. Det er helt sikkert, mener Erik. De mangler flotte titler og har ikke noe særlig til CV å slå i bordet med. Men de har hjertet. Og de har Jesus.
Baseco – i slummen i Manila
– Rektoren på barneskolen vår sa forleden at nå skjønte hun det. Tidligere lurte hun på hvordan i alle dager to ufaglærte som vi kunne starte skole og tro at det ville lykkes. Men etter hvert har hun sett at vi bare gjør det Gud har bedt oss om å gjøre, og fordi Gud er med oss, lykkes vi, sier Kjersti. Rektoren har selv masterutdanning.
"MERCY2ASIA ACADEMY this way", står det på skilter med jevne mellomrom langs den smale, sementerte passasjen. På venstre side ligger havet og flytende søppel. På høyre siden er byggeaktiviteten stor. Fyllmasse er søppel fra det beryktede "smoky mountain" i Manila, og de vanligste byggematerialene er kryssfiner, presenning og bølgeblikk. Noen sementerte hus finnes her og der. Tre branner har herjet i området de siste årene. Det spekuleres på om myndighetene hadde en finger med i spillet, fordi de hadde klare planer om å rydde opp i området. Men hvem vet? Brant gjorde det i alle fall, og nå bygges det.
Plutselig slår en tanke ned i oss.
– Er det ikke farlig i gå her?
– Jo, det er ingen drosjesjåfører som kjører deg hit, sier Kjersti og rynker litt på nesa.
Erik legger til at kriminalitet er høy, og det er fullt av gjenger i området. Enkelte ungdommer kan ikke komme til området der menigheten "Living Word Church" ligger, selv om det bare dreier seg om korte avstander, for da kan de bli banket opp. Flere i menigheten har slektninger som har blitt drept. En nabo til menigheten ble skutt i hodet. Kulen gikk tvers over fra kinn til kinn. Hun overlevde med et nødskrik.
Svelg.
Ikke redde
– Er dere ikke redde?
– Skulle jeg har vært død hadde jeg allerede vært det, hevder den tidligere narkomane Erik. Jeg har reist over hele verden, og kun blitt slått ned to ganger. Begge ganger var i en drosjekø i Norge. Vi tar våre forholdsregler og er forsiktige, men vi føler oss trygge.
Han forteller likevel om en del lite hyggelige konfrontasjoner i begynnelsen av arbeidet. Paret mener ting skjedde fordi de kom med lyset av evangeliet inn på et sted hvor mørket rådet, og de ba mye. Nå er det rolig, og de opplever at myndighetene er på deres side.
– Det vi har lært i Baseco kunne vi aldri lært på en bibelskole, sier Kjersti, og ektefellen er hjertens enig.
Levende Ord på Filippinene
De representerer Levende Ord på Filippinene, og kaller arbeidet sitt "Mercy2Asia". Det omfatter skole for 83 barn og menighet i slummen. I tillegg har de "Kids Church", som når tilsammen 450 barn på to steder en gang i uka. Der gir de ungene moro, Guds Ord og næringsfull mat. De har også bibelskole og et pionerarbeid i et "penere strøk". Der ønsker de å nå ut til ungdommer. Til høsten starter de "stabsskole", og ønsker nordmenn som vil ha en smak av misjonslivet i Asia velkommen.
– Du blir ikke elev, men stab, og det er ganske forskjellig, sier Erik. Som stab er du en del av det som skjer i hele Mercy2Asia.
– Filippinene er et flott sted å starte, fyller Kjersti inn. Her er det lovlig å drive kristen arbeid, hvite blir godt tatt i mot, og det går greit å kommunisere med engelsk. Vi håper mange vil benytte seg av tilbudet.
Det er ingen lett sak å få med seg alt dette paret holder på med, og i tillegg til alt misjonsarbeid er de engasjerte foreldre til tre døtre og har huset fullt av kjæledyr. Men det er tydelig at de trives.
Vi lurer på hvordan "stormen" som har herjet en stund i modermenigheten i Norge har påvirket dem?
– Det er ingen distanse i ånden, så det er klart vi merker det, sier Erik, men vi har veldig god kontakt med misjonsavdelingen. Vi har også full tillit til at det sittende styret skal få oss igjennom krisen og vel ut på den andre siden.
Men det er ikke hva som skjer eller ikke skjer i Norge som bestemmer hva de skal gjøre. På spørsmål om hvor lenge de skal holde på, svarer Kjersti:
– Til Jesus kommer igjen!
Uansett hvilke utfordringer som møter dem, vil de ikke gi opp. Ikke før Gud eventuelt sender dem videre til et annet sted. De er på Filippinene for å bli. Og for å skape forandring.
